Verkstedsbegreper — forklart

Et system som hindrer hjulene i å låse seg når du bremser hardt. Det pumper bremsene mange ganger i sekundet, så du beholder styringen og kan svinge unna hindringer. Lyser ABS-lampen, virker systemet kanskje ikke, og bilen bør sjekkes.

En klar væske av urea og vann som sprøytes inn i eksosen på mange dieselbiler for å redusere NOx-utslipp, kalt SCR-systemet. Den fylles på en egen tank. Går AdBlue tom, varsler bilen, og til slutt kan den nekte å starte til du har etterfylt.

Justering som sørger for at hjulet er jevnt fordelt i vekt rundt hele omkretsen, ved hjelp av små blylodd på felgen. Ubalanserte hjul gir vibrasjoner i ratt og bil ved fart, ujevn dekkslitasje og slitasje på understellet. Det gjøres alltid ved montering av nye dekk.

Friksjonsklossene som presses mot bremseskiven for å bremse hjulet. De slites litt for hver oppbremsing og må byttes med jevne mellomrom. Når de er nedslitt, gir det dårligere bremsing og ofte en hvinende eller skrapende lyd, og skivene kan ta skade.

Metallskivene som sitter på hjulnavet og som bremseklossene klemmer mot for å stoppe hjulet. De slites tynnere over tid og kan bli ujevne eller skjeve, noe som merkes som risting i ratt eller pedal ved bremsing. Skiver og klosser byttes ofte sammen.

Væsken som overfører kraften fra bremsepedalen til bremsene ved hjelp av trykk. Den trekker til seg fukt over tid, og fuktig bremsevæske kan koke ved hard bremsing, så bremsene svikter. Derfor anbefales bytte med jevne mellomrom, ofte hvert annet til tredje år.

Et forbud mot å bruke bilen på offentlig vei. Det inntrer automatisk hvis du ikke møter til EU-kontroll innen fristen, eller hvis bilen har så alvorlige feil at den er trafikkfarlig. Kjører du likevel, risikerer du gebyr og at skiltene fjernes.

Et innsprøytningssystem på moderne dieselmotorer der drivstoffet holdes under høyt trykk i et felles rør og sprøytes presist inn i hver sylinder. Det gir lavere forbruk, mindre støy og lavere utslipp. Feil på injektorer eller høytrykkspumpe kan gi kraftløshet og kostbar reparasjon.

Koden på dekksiden, for eksempel 205/55 R16 91V. Tallene angir bredde i millimeter, profilhøyde i prosent og felgdiameter i tommer, mens bokstav og tall står for hastighets- og lastindeks. Bilen er godkjent for bestemte dimensjoner, oppført i vognkortet.

Et gir som lar drivhjulene snurre med ulik hastighet i svinger, der det ytre hjulet går lengre enn det indre. Den fordeler kraften fra motoren til hjulene. Differensialen smøres av egen olje, og slitasje eller for lite olje kan gi ulyd og dyre reparasjoner.

Vrikraften motoren leverer, målt i newtonmeter (Nm). Høyt dreiemoment gir god trekkraft og fart fra lavt turtall, viktig ved tung last og forbikjøring. Begrepet brukes også om hvor hardt skruer og bolter skal trekkes til, oppgitt som tiltrekkingsmoment i verkstedets data.

Et filter som renser drivstoffet for smuss og vann før det når motoren, så følsomme innsprøytningsdeler ikke skades. Det byttes som en del av servicen. Et tett drivstoffilter gir dårlig motorgange, kraftløshet og kan i verste fall gjøre at bilen stopper.

En ventil som leder en del av eksosen tilbake inn i motoren for å senke forbrenningstemperaturen og redusere utslipp av NOx. Den setter seg lett igjen med sot, særlig på diesel. En tett EGR-ventil gir ujevn gange, kraftløshet og tenner gjerne motorlampen.

Et antiskrenssystem som griper inn hvis bilen begynner å skli i en sving. Det bremser enkelthjul automatisk og kan kutte motorkraft for å holde bilen på rett kurs. Systemet er påbudt på nyere biler og er en av de viktigste sikkerhetsfunksjonene.

En kode bilens datamaskin lagrer når den oppdager en feil, for eksempel P0420. Verkstedet leser den ut med diagnoseutstyr for å finne hvilket system som svikter. En feilkode peker på et område, ikke alltid den eksakte delen, så videre feilsøking er ofte nødvendig.

Enheten som lader batteriet og forsyner bilens elektriske systemer mens motoren går. Den drives av en reim fra motoren. Svikter generatoren, lades ikke batteriet, batterilampen tennes, og bilen stopper til slutt når batteriet er tomt. Den bør da byttes eller repareres.

Oljen som smører og kjøler girkassen. Manuelle og automatiske kasser bruker ulike typer, og automatgir bruker ofte ATF-væske. Noen produsenter sier girolje varer bilens levetid, andre krever bytte ved intervall. Gammel girolje gir hardere girskift, ulyd og i verste fall skade på girkassen.

Et varmeelement i dieselmotorens sylindere som forvarmer forbrenningskammeret, så motoren starter lettere i kulde. Hver sylinder har én. Defekte glødeplugger merkes som tunge kaldstarter, hvit røyk og ujevn gange i starten. Glødelampen i instrumentpanelet kan også lyse ved feil.

Resultatet av en EU-kontroll. Godkjent betyr ingen feil eller bare mindre merknader. Underkjent betyr at bilen har feil som må rettes, ofte med en frist for ny kontroll. Verkstedet noterer feilene i en rapport du får med deg etter kontrollen.

Dekk laget for å brukes både sommer og vinter, så du slipper å skifte to ganger i året. De er et kompromiss og gir verken like godt grep på snø som vinterdekk eller like gode kjøreegenskaper på varm asfalt som sommerdekk. Passer best i mildt klima.

Lageret som lar hjulet snurre fritt og jevnt på navet. Det utsettes for store krefter og slites over tid. Et defekt hjullager gir en jevn brummende eller durende lyd som øker med farten og endrer seg i svinger. Det bør byttes før det blir farlig.

Vinklene hjulene står i forhold til veien og bilen. Camber er hellingen sett forfra, toe er hvor mye hjulene peker inn eller ut, og caster påvirker styringen. Feil innstilling gir skjev dekkslitasje, at bilen trekker til siden og dårligere veigrep.

Et mål på hvor mye strøm et bilbatteri kan levere i kulde, oppgitt i ampere. Høyere CCA betyr bedre evne til å starte motoren på kalde vinterdager. Et batteri som har mistet kaldstartstrøm starter tregt eller ikke i kulde, selv om det virker greit ellers.

En enhet i eksosanlegget som gjør om skadelige avgasser til mindre farlige stoffer ved hjelp av edelmetaller. Den er nødvendig for å bestå EU-kontrollens utslippsmåling. Defekt katalysator gir høyere utslipp, kan rasle innvendig og utløse motorlampe med tilhørende feilkode.

Væsken som sirkulerer i motoren og holder den på riktig temperatur, og som inneholder frostvæske så den ikke fryser om vinteren. Den må ha riktig blanding og type. For lite eller gammel kjølevæske kan gi overoppheting, frostsprengning og kostbar motorskade, og nivået bør sjekkes jevnlig.

En pute som blåses opp på brøkdeler av et sekund ved kollisjon og demper støtet mot hode og kropp. Bilen har flere, blant annet i ratt og dashbord. Lyser airbag-lampen, kan en eller flere puter være ute av funksjon og bør kontrolleres.

Trykket som bygges opp når stempelet presser sammen luft og drivstoff i sylinderen før tenning. God og jevn kompresjon er nødvendig for at motoren skal yte. Lav kompresjon i en sylinder tyder på slitasje på ventiler, stempelringer eller toppakning, og måles med en kompresjonstest.

Et bevegelig ledd i hjulopphenget som lar hjulet både svinge og bevege seg opp og ned. Det slites med tiden og kan få klaring. Slitte kuleledd merkes som klonkelyder over ujevnheter, upresis styring og slark i forstillingen, og er en sikkerhetskritisk del.

Et filter som renser luften som blåses inn i kupéen for støv, pollen og forurensning. Det byttes som en del av servicen. Et tett kupéfilter gir dårlig luftstrøm fra viftene, dugg på rutene og vond lukt, og kan plage allergikere. Bytte er en enkel jobb.

En kjøler som senker temperaturen på luften turboen har komprimert, før den går inn i motoren. Kaldere luft er tettere og gir mer effekt og lavere utslipp. En lekk eller tett ladeluftkjøler reduserer motorkraften og kan utløse feilmelding på motorstyringen.

En sensor i eksosen som måler oksygeninnholdet og forteller motorstyringen om blandingen av drivstoff og luft er riktig. Da kan motoren justere for lavest mulig forbruk og utslipp. En slitt lambda-sonde gir høyere forbruk, dårligere gange og tenner ofte motorlampen.

Den gule motorsymbol-lampen i instrumentpanelet som tennes når bilen oppdager en feil med motor eller utslipp. Lyser den fast, bør bilen sjekkes snart. Blinker den, er feilen alvorlig og du bør stoppe. En feilkodeleser forteller verkstedet hva som er galt.

Oljen som smører, kjøler og renser motorens deler. Viskositeten, som 5W-30, angir hvor tyntflytende oljen er kald og varm. Bruk alltid spesifikasjonen bilprodusenten krever. Gammel eller feil olje gir økt slitasje, og for lite olje kan ødelegge motoren fullstendig.

En ribbet reim utenpå motoren som driver generator, servopumpe, vannpumpe og ofte AC-kompressor. Den slites og kan sprekke eller hyle. Ryker multireima, stopper ladingen og kjølingen, og bilen bør ikke kjøres videre. Reima og strammeren byttes som vedlikehold etter intervall.

Hvor dype rillene i dekket er, målt i millimeter. Loven krever minst 1,6 mm på sommerdekk og 3 mm på vinterdekk. Slitte dekk med lav mønsterdybde gir dårligere veigrep og lengre bremselengde, særlig på vått eller glatt føre.

Bilens innebygde diagnosesystem som overvåker motor, utslipp og elektronikk. Via en standardisert kontakt under rattet kobler verkstedet til en leser som henter ut feilkoder og måleverdier. OBD-II finnes på de fleste biler fra rundt år 2000 og er grunnlaget for moderne feilsøking.

Et filter i eksosanlegget som fanger opp sotpartikler fra dieselmotoren. Filteret renser seg selv ved å brenne bort soten under kjøring, kalt regenerering. Mye korte turer gjør at det tetter seg, gir kraftløshet og varsellampe, og kan kreve tvangsrens på verksted.

Vinterdekk med metallpigger som biter seg ned i is og hardpakket snø for ekstra grep. De er bare tillatt i vintersesongen, og mange byer krever piggdekkgebyr. Alternativet er piggfrie vinterdekk, som er stillere og bedre på bar og våt vei.

En metallkjede som gjør samme jobb som registerreim, men er ment å vare motorens levetid. Den smøres av motoroljen. Med slitasje eller dårlig oljekvalitet kan kjeden strekke seg, gi en raslende lyd og i verste fall hoppe over, med motorskade som følge.

En tannet gummirem som holder motorens ventiler og stempler synkronisert. Den må byttes etter intervaller på tid eller kilometer. Ryker den, treffer ventilene stemplene og motoren kan bli totalskadd. Derfor er rettidig bytte noe av det viktigste vedlikeholdet på bilen.

Systemet som gjør rattet lett å vri ved å hjelpe til med hydraulisk eller elektrisk kraft. Uten servo blir styringen tung, særlig ved lav fart og parkering. Feil merkes som tungt ratt, ulyd ved svinging eller en varsellampe, og kan skyldes pumpe, væske eller elektronikk.

En elektrisk motor som drar rundt forbrenningsmotoren slik at den starter når du vrir om nøkkelen eller trykker startknappen. En defekt startmotor merkes som klikkelyd uten at motoren drar rundt, eller at den drar tregt. Den krever mye strøm og trekker fra batteriet.

En del av understellet som demper svingningene fra fjærene, så hjulene holder kontakt med veien og bilen ikke fortsetter å hoppe etter ujevnheter. Slitte støtdempere gir dårligere veigrep, lengre bremselengde og at bilen gynger eller dykker. De bør byttes parvis per aksel.

En liten komponent i bensinmotoren som lager gnisten som antenner blandingen av drivstoff og luft. Hver sylinder har minst én. Slitte tennplugger gir trege starter, ujevn tomgang, høyere forbruk og kan føre til at motoren rister eller mister kraft. De byttes som vedlikehold.

En ventil som styrer kjølevæskens strøm slik at motoren raskt når og holder riktig driftstemperatur. Henger den lukket, overopphetes motoren; henger den åpen, blir motoren aldri varm nok, noe som gir høyere forbruk og dårlig varme i kupéen. Den er en relativt rimelig del å bytte.

En pakning som tetter mellom motorblokken og topplokket, og holder forbrenning, kjølevæske og olje adskilt. Ryker den, kan kjølevæske og olje blande seg, motoren overopphetes og det kommer hvit røyk fra eksosen. Bytte er en stor jobb, ofte med høy timekostnad.

En vifte drevet av eksosgassene som presser mer luft inn i motoren, så den yter mer uten å være større. Turboen snurrer ekstremt fort og blir svært varm, og er avhengig av ren olje. Defekt turbo merkes ofte som kraftløshet, blårøyk eller ulyd.

Pumpen som sirkulerer kjølevæsken gjennom motoren og kjøleren, så motoren ikke overopphetes. Den drives ofte av registerreima og byttes gjerne samtidig med den. En defekt vannpumpe kan lekke, lage ulyd eller svikte, noe som raskt fører til overoppheting og fare for motorskade.

Reglene for når og hvilke dekk du må bruke om vinteren. Vinterdekk er påbudt når føret krever det, og må ha minst 3 mm mønsterdybde. Tunge kjøretøy har egne regler. Bruk av sommerdekk på vinterføre kan gi gebyr og dårligere sikkerhet.

En ventil som styrer turboens ladetrykk ved å lede overflødig eksos forbi turbinen. Den hindrer at trykket blir for høyt og skader motoren. Henger den seg opp, får du enten for lavt trykk og kraftløshet, eller for høyt trykk og en feilkode fra motorstyringen.